Det første steget i søknadsprosessen er å forberede deg godt. Samle dokumentasjon som
beskriver behovet ditt for praktisk bistand. Dette kan inkludere:

• Legeerklæringer: En detaljert beskrivelse av funksjonsnedsettelsen din fra legen din.
• Annen medisinsk dokumentasjon: Rapporter fra spesialister eller behandlere som
  kjenner situasjonen din.
• Personlig beskrivelse: Skriv en detaljert beskrivelse av hverdagen din og hvilke
  utfordringer du møter.

Eksempel
La oss si at du har en muskelsykdom som gjør det vanskelig for deg å utføre daglige
oppgaver som påkledning, matlaging og personlig hygiene. Dokumenter dette med en erklæring fra legen din som beskriver diagnosen og hvilke praktiske utfordringer du møter.

Neste steg er å sende en søknad til kommunen din. Her er noen tips for hva søknaden bør inneholde:

• Beskrivelse av behov: En klar og detaljert beskrivelse av hvilke oppgaver du trenger
  hjelp med og hvorfor.
• Tidsestimat: En oversikt over hvor mange timer assistanse du tror du trenger per dag og uke.
• Personlig mål: Forklar hvordan BPA vil hjelpe deg å oppnå de personlige målene dine, enten det er å fullføre studier, delta i arbeidslivet eller være mer sosialt aktiv.

Eksempel
Du trenger hjelp til morgenrutiner, matlaging, og deltakelse i sosiale aktiviteter. Beskriv
behovet, og legg ved et tidsestimat som viser hvor mye hjelp du trenger hver dag, og
summer dette til antall timer pr uke.

Etter at søknaden er sendt, vil kommunen gjennomføre en kartlegging av behovet ditt. Dette innebærer som regel:

• Hjemmebesøk: En representant fra kommunen kommer hjem til deg for å få en bedre forståelse av situasjonen din.
• Samtale: Du vil bli spurt om hverdagen din, behovene dine, og hvordan du mener BPA vil hjelpe deg.
• Dokumentasjon: Kommunen kan be om ytterligere dokumentasjon eller detaljer for å gjøre en grundig vurdering.

Eksempel
En saksbehandler fra kommunen kommer hjem til deg og går gjennom den daglige rutinen din. De ser hvordan du håndterer daglige oppgaver og diskuterer hvilke tider på dagen du trenger mest hjelp.

Basert på kartleggingen vil kommunen fatte et vedtak om hvorvidt du får BPA, og hvor mange timer du i så fall får innvilget. Vedtaket vil spesifisere:

• Antall timer: Hvor mange timer per uke du får tildelt.
• Tidsramme: I hvor lang periode vedtaket gjelder før det skal revurderes.
• Klageadgang: Informasjon om hvordan du kan klage hvis du ikke er fornøyd med vedtaket.

Eksempel
Kommunen tildeler deg 25 timer BPA per uke i en periode på ett år. Hvis du mener at du trenger flere timer, har du rett til å klage på vedtaket innen en gitt frist.

Hvis du får avslag eller ikke er fornøyd med vedtaket, har du rett til å klage. Klageprosessen innebærer:

• Skriftlig klage: Send en skriftlig klage til kommunen der du forklarer hvorfor du mener vedtaket bør endres.
• Ytterligere dokumentasjon: Legg ved ny eller mer detaljert dokumentasjon som støtter ditt behov for flere timer.
• Behandling av klage: Kommunen vil behandle klagen og gjøre en ny vurdering. Hvis klagen blir avvist, kan du ta saken videre til Statsforvalteren.

Eksempel
Du sender en klage der du argumenterer for at du trenger 10 timer mer per uke på grunn av økt behov for assistanse ved sosiale aktiviteter. Du legger ved en ny legeerklæring som støtter dette.

Det er i utgangspunktet ingen grunn til ikke å iverksette det vedtaket du allerede har fått, selv om du klager på størrelsen på vedtaket. En klageprosess kan ta noe tid, og det er bedre å ha litt assistanse enn ingen assistanse mens du venter på endelig vedtak.

Når du har fått innvilget BPA, må du velge hvordan ordningen skal organiseres. Du kan velge å:

• Ansette assistenter selv: Du blir arbeidsgiver og har full kontroll over hvem du ansetter. Full frihet, men mye ansvar.
• Bruke en privat tjenesteleverandør: Du kan velge en forhåndsgodkjent, privat leverandør som tar seg av arbeidsgiverrollen og administrasjon av ordningen, mens du velger assistentene og beholder kontrollen over daglig ledelse av dem selv.
• Ha kommunen som leverandør. I prinsippet skal dette fungere som om du valgte en privat tjenesteleverandør. I praksis gjør det ikke alltid det, så sjekk hvordan dette er i din kommune.

Eksempel
Du bestemmer deg for å bruke en privat leverandør slik at du kan velge personer som du føler passer best for dine behov og preferanser, men uten å måtte ta arbeidsgiveransvaret selv.

Å få BPA kan virke som en omfattende prosess, men med god forberedelse og klar dokumentasjon kan du sikre at du får den assistansen du trenger. BPA gir deg muligheten til
å leve et mer selvstendig og meningsfylt liv, med den friheten og fleksibiliteten som passer dine behov best.

Vi håper denne guiden gir deg en klarere forståelse av hvordan du kan få BPA. Har du
spørsmål eller erfaringer du vil dele? Ta gjerne kontakt.